Dag Vister Hansen

Dag Vister Hansen

Adiós Mexico og USA

USA 2009Posted by Dag Sat, September 26, 2009 05:33:46

I dag har vi vært i grensebyen Tijuhana i Mexico. Det ble en helt annen opplevelse enn vi var forespeilet. Flere hadde advart oss mot farlige tilstander for turister, men advarslene var mildt sagt sterkt overdrevet. Vi opplevde ikke noe truende der vi var. Hele turen ble en positiv opplevelse. Så vidt vi kan forstå, skyldtes advarslene noen hendelser for en del måneder siden og etter det hadde visst også turistene forsvunnet.

Bussjåføren var hisbanics, amerikaner med meksikansk bakgrunn. Han kjente derfor forholdene godt. Etter grensepasseringen tok han oss med  på en liten tur i bussen, før han slapp oss ut i den største (?) handlegata med tips om forretninger og pruting. Sjøføren var for øvrig like dårlig i engelsk som meg, men minst 10 ganger så sjarmerende. Vi kunne ikke annet enn like ham.

Utenom kjøpesentrene var det nemlig fritt fram for pruting, en kultur som verken Turid eller jeg kjente oss hjemme i, selv om jeg er vant med det fra Midt-Østen. Denne gangen syntes jeg imidlertid jeg fikk litt taket på det. Vi hadde et par ting vi ville kjøpe og heldigvis kjøpte vi ikke noe i den første forretningen (selv selgeren kom springende etter oss og ga meg en ny pris som lå under mitt siste tilbud). Nå hadde jeg fått en liten smak på hvor lavt vi kunne begynne og hvor mye selgeren hadde å gå på.

Turid var fortsatt ikke fortrolig med dette, så vi ble enige om at hun skulle si hva hun ville ha, mens jeg skulle stå for prutinga. Fordi vi kunne snakke oss imellom på et språk kjøperen ikke kunne, hadde vi også en fordel i forhandlingene.

Jeg tror alle selgerne halverte prisen før jeg i det hele tatt hadde begynt å prute. Deretter kom jeg med mitt tilbud, som kunne være 70 % under selgerens første reelle tilbud. Deretter endte vi opp med en pris som lå litt nærmere min enn selgerens.

Jeg har aldri kunnet fordra denne måten å handle på, men nå var det bare morro. Det kan godt være at vi ble lurt på kvalitet (vi tror ikke det), men i forhold til norske forhold fikk vi uansett en veldig god pris. Faktisk ble det så kjekt at vi fikk for liten tid og måtte skynde oss tilbake til bussen til avtalt tid.

Grensen mellom Mexico og USA er strengt bevoktet og grensepasseringen tilbake til USA kan derfor være tidkrevende, men i dag gikk det heldigvis kjapt, tross 8 felt med biler + et felt med fotgjengere som enten tok toget eller hadde bil parkert på amerikansk side.

Etter hjemkomst tok vi en ny tur i bassenget, deretter gikk vi enda en gang for å se solnedgangen i Stillehavet. På tilbakeveien kjøpte vi med oss en pizza av gresk type (nydelig).

Mens jeg har skrevet denne bloggen, har Turid pakket. Utrolig nok kom vi under maksimalvekta på koffertene, men vi har kjøpt en ekstra koffert her i USA.

Nå er dessverre ferien over. Det har vært en opplevelse fra start til slutt, men det skal også bli godt å komme hjem til resten av familien. Vi gleder oss til å se dere!


  • Comments(0)//dag.vister.net/#post25

Sea World

USA 2009Posted by Dag Fri, September 25, 2009 05:18:38

Vi bor ganske godt her i San Diego. Dette er luksus for oss. Hotellet har privat strand og eget basseng og boblebad som holder ca 38 grader C. Derfor startet vi dagen med noen timer i og ved bassenget. Der har vi også tenkt å avslutte dagen.

Det meste av dagen i dag (torsdag) tilbragte vi i Sea World. Det var relativt dyrt å komme inn, men vi var enige om at det var verdt det. Vi fikk med oss flere show med dyr, foruten alt annet vi kunne se. Hadde vi hatt enda bedre tid, kunne vi også fått kommet uti vannet og lekt med hvite hvaler.

I morgen har vi bestemt oss for å ta en busstur over grensen til Mexico. Opprinnelig hadde vi planlagt å kjøre egen bil, parkere den på den amerikanske siden av grensa og spasere over, men så mange har advart oss mot å dra på egenhånd at vi lar det være. Det skal visstnok være ganske ville tilstander i Tijuhana nå. Derfor slenger vi oss med et reisefølge.

Kreditkortet har gått seg varmt denne uka i California, så varmt at banken stengte kortet mitt. Bedre ble det ikke av at mine to reservekort heller ikke fungerte. Kommer vi levende tilbake fra Mexico i morgen, kan det være at vi blir værende i USA fordi vi ikke har kreditt til å komme hjemsmiley.

PS

Bilder fra gårsdagens solnedgang har blitt etterlyst. Her er et par at dem....

  • Comments(1)//dag.vister.net/#post24

Til San Diego

USA 2009Posted by Dag Thu, September 24, 2009 05:37:13

Nå er vi ankommet San Diego og her kommer et lite referat fra turen sørover fra San Francisco.

Vi stod opp tidlig tirsdag morgen og kjørte til Santa Cruz for å spise frokost der. Etterpå tok vil en liten sightseeing - en koselig, liten by.

Deretter kjørte vi et stykke nordover igjen, til Big Basin Redwood State park, for å se på noen store Redwood trær. Vi syntes grantrærne vi hogg ned i vinter var store, men det var før vi så disse. På bildet står Turid ved siden av et tversnitt av en stamme.

Deretter bar det inn på Higway 1. I Carmel stoppet vi opp for å spise lunsj, gå på en flott sandstrand (vannet er stort sett for kalt til å bade så langt nord) og se på flotte eventyraktige hus. Clint Eastwood eier visstnok en del eiendommer i denne byen.

Etter Carmel gledet vi oss til store naturopplevelser langs fjellsidene videre sørover. Dessverre var det tåke hele veien og vi så knapt Stillehavet. Noen inntrykk fikk vi allikevel, men for oss som har kjørt gamle Åkrafjordveien noen ganger, var veiene på langt nær så fryktinngytende som et par amerikanere hadde forberedt oss på. Enkelte steder var den rene autostradaen i forhold.

Vi overnattet i Santa Barbara. Først på fjerde (et var for dyrt og to var fulle) forsøk fikk vi rom på et motell til en pris vi var villige til å betale. Vi er glade vi ikke skulle bo mer enn en natt på det motellet. Selv om frokost her var inkludert i prisen, valgte vi å spise på en kafé. Før vi kjørte videre tok vi oss tid til å bli litt kjent med denne byen, også dette en koselig by hvor mange filmstjerner har slått seg ned. Her traff vi for øvrig på et par jenter fra Hønefoss som var på klassetur.

Vi var en kort tur innom Hollywood, før vi kjørte direkte til San Diego. Dit ankom vi kl 15.45. (Gjennom Los Angeles ble temperaturen målt til 40 grader C og da var vi glade vi hadde AC i bilen. I San Diego var temperaturen ca 25 C.) Etter innstallering på rommet og besøk på en italiensk restaurant, gikk vi for å bli litt kjent med byen. Vi fikk bl.a. med oss solnedgangen ca kl 18.45. Vi kunne omtrent se sekund for sekund hvordan solen gikk ned bak Stillehavets horisont.

  • Comments(1)//dag.vister.net/#post23

Exit San Francisco

USA 2009Posted by Dag Tue, September 22, 2009 05:04:30

Da har vi bare en natt igjen i San Francisco. Vi skal nå til San Diego, men har planlagt en overnatting på veien sørover. Vi har ikke bestilt overnattingsplass, fordi vi vil se hvor langt vi kommer den dagen og regner med å ta inn på et motell langs veien. Planen er å kjøre High way 1. Den skal visstnok gi mange fine naturopplevelser.

I dag kjøpte vi et dagspass til offentlig kommunikasjon og har brukt det til å komme oss rundt i byen. Dag likte godt å henge på utsiden av kabeltrikkene, mens Turid følte seg tryggest på benkene. Vi har bl.a. besøkt ChinaTown og maskinrommet til kabeltrikkene og shoppet en del. Fremdeles er det ting vi skulle ønsket å ha sett, men kanskje sjansen byr seg en annen gang ...?



  • Comments(0)//dag.vister.net/#post22

San Francisco

USA 2009Posted by Dag Mon, September 21, 2009 07:31:47

I går ankom vi San Francisco. Det betyr ytterligere 2 timer i tidsforskjell, slik at vi nå ligger ni timer etter Norge. I skrivende stund begynner nordmenn å stå opp mandag morgen, mens vi snart skal legge oss søndag kveld (husk det, dere som sender SMS-er).

Vi leide bil, en Chevrolet Impala, på flyplassen og kjørte til hotellet. Det gikk relativt greit med GPS, men den er litt treg til å oppdatere seg og dermed kan det lett bli misforståelser der kryssene kommer litt for tett på hverandre.

Kvelden ble brukt til litt shopping og trasking i sentrum av byen. Hotellet ligger meget sentralt med bl.a. et av sporene til den kjente kabeltrikken rett utenfor døren.

I dag dro vi til gudstjeneste i Bethel Christian Church. På nettet søkte jeg etter en karismatisk menighet og valgte ut denne bl.a. fordi det har greie parkeringsmuligheter. Det vi ikke visste var at det var en menighet grunnlagt av skandinaver og vi ble derfor raskt presentert for flere nordmenn i menigheten. En av dem, Haakon Leiro, ser jeg nå på menighetens nettsider er diakon i menigheten. Han er for øvrig fra Voss.

I dag er menigheten i høyeste grad internasjonal. Det var hvite amerikanere, hispanics, afro-amerikanere, kinesere, filipinere o.a. Det var tolketjeneste til spansk og egne møter for spansktalende. Jeg antar at det var to-tre hundre på gudstjenesten. Dette er absolutt en menighet jeg vil anbefale andre å besøke. (I går kveld kikket vi så vidt inn døra til en annen stor kirke i sentrum. Det var nok til at jeg ikke vil anbefale den kirken, det var et sørgelig syn.)

Etter gudstjenesten planla vi å dra til Golden Gate Bridge. Det var en nytelse å kjøre en for oss så stor og ny bil. Kjøregleden overgikk nervøsiteten ved å kjøre i en amerikansk storby ved hjelp av en GPS som kunne volde oss litt hodebry pga for sen oppdatering (klarer ikke å gi instruksjoner fort nok når kryssene kommer for tett og vi har stor fart). Heldigvis er medtrafikantene meget tålmodige her.

Om det var GPSen eller uoppmerksomhet fra min side vet jeg ikke, men vi havnet i alle fall på Bay Bridge i stedet for Golden Gate Bridge. Det er en bro i to etasjer der kjøreretningene er fordelt på hver sin etasje. Hver etasje har fem kjørefelt. Det ble noen dollar i bompenger og en lang tur før vi kunne snu.

Til slutt klarte vi å manøvrere oss fram til riktig bro. Broen var innhyllet i tåke og det er ikke uvanlig, så det var ikke mye å se. Men fra den andre siden var sikten bedre.

Da vi i går kveld gikk rundt i byens gater, som jo er kjent for sine bratte bakker, tenkte jeg at her vil aldri jeg kjøre med en ukjent bil. I dag tok jeg allikevel utfordringen. Vi kjørte Lombard Street og Hyde Street som har noen ganske bratte stigninger med forbud for lastebiler og ender opp i de kjente hårnålsvingene med en nedstigning på 27%. Her står turistene i begge ender og tar bilder av bilene som smyger seg ned svingene. Det er visstnok 750000 biler som tar den turen hvert år.

Etter dette besøkte vi Pier 39 og så bl.a. sjøløvene. Deretter spaserte vi en tur til Fisherman's wharf, som ligger like i nærheten av Pier 39. Temperaturen i San Francisco ligger en del under Minnesota og det var ikke vi kledd for. Vi droppet derfor turen til Alcatraz, fangeøya der bl.a. Al Capino satt fengslet (se bildet under). Endeløse køer gjør også en slik tur mindre attraktiv.

I morgen lar vi bilen stå og utforsker mer av sentrum til fots og tar en eller flere turer med kabeltrikk og undergrunn. San Francisco er en sjarmerende by som vi gjerne skulle hatt mer tid til å oppleve.

  • Comments(0)//dag.vister.net/#post21

Exit Minnesota

USA 2009Posted by Dag Sat, September 19, 2009 04:56:14

Da har vi kommet til vår siste dag i Minnesota. Vi er nå installert på motel i Minneapolis for å slippe å reise kl 4 i morgen tidlig for avreise til St. Francisco og California. Her har vi tilgang til trådløst bredbånd, så nå kommer en liten rapport fra uka i Minnesota. Store deler av den siste uka har vi vært uten både internett og mobildekning.

Fredag 11. september ble vi hentet på flyplassen av Terri og barnebarnet Elizabeth. På turen til Swanville var vi innom en flott park med utrolig flotte blomster og Turid fikk sitt første møte med myggen. For øvrig fikk vi også en kraftig regnskur på veien og det var visst velkomment med regn her. Temperaturen har hele tiden vært 25-30 grader C og strålende sol.

Lørdag var vi på noe tilsvarende Etnemarknaden, men i amerikansk målestokk. Damene var der, mens jeg ble reddet av et annet av Terris barnebarn og tatt med til et truck-show.

Søndag formiddag var vi med gudstjeneste i St Peter Lutheran Church, mens vi på kvelden var med på et husmøte (Firesite Fellowship Putlock, tilknyttet Grace Covenant Church i Little Falls) hos Pauls bror. Der fortalte jeg om mine reiser til Midt-Østen.

Mandag formiddag tok Mike og Natalie oss med til Sør-Dakota. Det var en 10 timers kjøretur. Første natten bodde vi i Rapid City. Tirsdag besøkte vi Mount Rushmore der fire av USAs presidenter er hugget ut i fjellet. Deretter dro vi til Black Hills der vi så fantastisk natur og så for oss sjeldne dyrearter. Vi var også innom Wind Cave og så verdens 4. største underjordiske grotte. En liten spiss på spaserturen dypt nede i fjellet ble det da strømmen gikk og vi kun hadde guidens lommelykter som ga lys. På kvelden kjørte vi til Hot Spring der vi badet i vann fra varme kilder.

Tidlig neste morgen dro vi til Badlands der vi fikk oppleve soloppgangen, se noen unike steinformasjoner og se ut over prærien. Deretter bar det tilbake til Swanville.

Torsdag ble vi tatt med til Camp Ripley, der bl.a. det norske Hjemmevernet har utveksling for vinterøvelser. Fordi vi var med lokale folk som har jobbet der, fikk vi se ting som turister vanligvis ikke får se. (På bildet under stikker jeg hodet opp i en tanks.) Alt i alt har uka i Minnesota/Sør-Dakota gitt oss mange flotte opplevelser sammen med familien vi besøker her.

I dag har vi vært på Mall of America, verdens største kjøpesenter. Kvelden ble avsluttet på en meksikansk restaurant, der vi møtte Jesse, den eneste av de åtte barna til Mike og Natalie vi til nå ikke hadde møtt.

  • Comments(1)//dag.vister.net/#post20

Kort rapport

USA 2009Posted by Dag Tue, September 15, 2009 15:07:22
Dessverre har internetttilgangen vi har hatt i Swanville vaert saa treg, at vi ikke har vaert i stand til aa skrive noen rapport. Naa er vi i Rapid City i South Dakota og venter paa aa sjekke ut av hotellet. Vi vil bare si at vi har hatt noen straalende dager. Mer utfoerlig rapport kommer senere.

  • Comments(0)//dag.vister.net/#post19

Lancaster

USA 2009Posted by Dag Fri, September 11, 2009 03:45:31

I dag tok Sue og JD (under er de avbildet utenfor huset deres) oss med til Lancaster, Pennsylvania, ca 2,5 times kjøring nordvest for Annapolis. Det ble kanskje den mest interessante dagen for oss hittil.

Først besøkte vi et Amish-museum, der vi  vi en innføring  i Amisfolkets liv og kultur. Det var meget interessant og noen misoppfatninger ble kanskje korrigert.

Amishfolket er ikke en utdøende folkegruppe, men vokser i antall. I dag er det ca 240 000 av dem, spredt over et stort antall stater i USA. I motsetning til hva mange tror er bare ca 30 % bønder. Et av de karakteristiske kjennetegnene til Amish-folket er at de ikke kjører bil, men bruker hest og kjerre (se bilde under)

Etter besøket der dro vi til en Amish-restaurant for å spise lunsj.

Deretter hadde Sue og JD kjøpt billetter til en musical i et kristent teater, Sight- Sound Theatre, der vi så framførelsen av "I begynnelsen". Teateret i seg selv var en imponerende bygning. Tysværtunet eller Festiviteten i Haugesund ble småtterier mot dette, både i størrelse og utførelse. Like imponerende var selve musicalen, kulissene, effektene og musikken. Her var det ikke spart på noen ting. Vi fikk skildret skapelsen, syndefallet og hvordan vi gjennom troen på Kristus skal få adgang til en nyskapt himmel og jord. Forestillingen ble avsluttet med en invitasjon til å ta kontakt med en av medarbeiderne for de som ønsket å få del i dette.

Forestilligen har nå gått i 3 år. Hver jul er det en egen juleforestilling. Tidligere har andre Bibelfortellinger vært satt opp. Neste år blir det satt opp en forestilling om Josef.

  • Comments(0)//dag.vister.net/#post18

Washington DC

USA 2009Posted by Dag Thu, September 10, 2009 04:25:03

Dagen i dag startet med en skikkelig amerikansk frokost med pannekaker med all mulig valgfritt tilbehør. Vi fikk vite at her er ikke noe gal eller rett måte å mikse ingrediensene.

Etter frokost kjørte Bruce og Alicia oss til metroen, som vi tok til Washington DC. Vi fant fort ut at vi burde hatt flere dager der. Det var en meget interessant by, med mange museer og flotte bygninger.

Vi tok en "hop on, hop off"-busstur. Da fikk vi se alle de kjente minnesmerkene. Mest tid brukte vi på Arlington, hvor Kennedybrødrene og soldater fra USA er gravlagt. Amerikanerne viser stor respekt for sine soldater. Mens vi var der møtte vi på et gravfølge med full militær æresbevisning, inkl militær hornmusikk og overflygning med jagerfly. Vi ble forklart at det var en symbolikk i formasjonen som viste til at en soldat var mistet.

Det ble ikke tid til så mye mer enn å få en oversikt over de viktigste stedene. Det ble et raskt besøk ved Det hvite hus, nasjonalmonumentet og romfartsmuseet. Dag tok seg tid en liten pause på gress fra plenen innenfor det avsperrede området rundt det hvite hus (men ikke si det til noen før jeg er trygt ute fra USA).

  • Comments(0)//dag.vister.net/#post17

Farvel NY

USA 2009Posted by Dag Tue, September 08, 2009 23:29:27

I dag forlot vi New York og ankom flyplassen i Baltimore, der vi ble hentet av Jim Dukes (JD) og kjørt til Annapolis, hvor han og familien bor.

Men først litt om gårsdagen. Den ble brukt til å gjøre oss litt kjent på Manhatten. Vi kjøpte et dagskort til Subwayen, men den var det vanskeligere å finne ut av enn vi håpet. Det ble derfor mye gåing og vi var ganske trøtte og leie utover dagen.

Det første besøket gikk til Ground Zero. Det var et trist syn, først og fremst fordi den minner oss på hva menneskets ondskap kan utrette. Fremdeles ligger plassen der som et åpent sår. Det er visstnok mye krangling om hva som skal gjøres og derfor står alt stille.

Etterpå gikk turen helt ned på sydspissen av Manhatten. Vi hadde planlagt en tur til Ellis Island og innvandrermuseet, men køen var så lang at vi droppet det.

På vei til Chinatown var vi innom Wall Street der jeg kunne ta et bilde av finanskvinnen i mitt liv med børsen i bakgrunnen og hun kunne ta et bilde av meg med Wall Street Church i bakgrunnen.

Chintaown og Little Italy var folksomme. For mye mennesker for Turid og meg. Etter en middag på en kinarestaurant, fant vi veien tilbake til hotellet for å hvile.

Etter hvilen skulle jeg trene tålmodigheten min med å følge etter Turid på et stort kjøpesenter (Macy??). Der hadde de imidlertid oppdaget at shopping ikke er favoritthobbyen til mannfolk. Det var derfor flere sofakroker hvor vi kunne sette oss ned mens damene fikk utfolde seg med sin favoritthobby. Hvorfor har de ikke funnet på noe slikt i Norge?

Jeg tror kjøpesenteret bestod av ca 10 etasjer og jeg har ikke tall på hvor mange av dem som bestod av kun dameklær! Det så ikke ut til å være noen finanskrise her.

Til slutt ble det et besøk på Rockefeller Center og Sack senter? Fordi vi ikke fant noen SubWay som passet for oss tilbake til hotellet, måtte vi vandre nedover 5th Avenue. Vi leste et sted at det var umulig å gå ned denne uten å kjøpe noe. Herved er det motbevist!

Turid og jeg er enige om at det er greit å kunne si at vi har vært i New York, men vi ville aldri kjøpe en av de utallige T-skjortene med teksten "I love NY". Besøket i Times Square Church var det absolutte høydepunktet i NY. Drar vi tilbake til NY blir det ikke for noe annet enn et nytt besøk der og det vil være verdt det. De andre stedene vi besøkte vil vi ikke savne, verken stedene eller menneskene.

Nå har vi altså kommet til Annapolis, der vi skal bo hos Sue and JD (gamle kjente av Turid). I kveld kommer også Alicia og Bruce (som også jeg kjenner) på besøk. Nå blir også jeg tvunget til å bruke mer av engelsken.

I ettermiddag tok JD oss med på en båttur i havna, en meget vakker sådan. Deretter ble det et besøk på US Navy Academy. På museet der var bl.a. toppen på den første romraketten utstilt. Utrolig at en mann kunne sitte/ligge der. Det tok faktisk litt tid før jeg så at det var en modell av en mann inne i kapselen.

Nå skal vi snart grille og muligens blir det et bad i en badestamp etterpå. I morgen står Washington for tur.



  • Comments(1)//dag.vister.net/#post16
Next »